Trommen, stykke for stykke: Linckes opptegnelser
Regimentstambur Johan Hendrich Lincke (1794–1843) skrev på 1820-tallet ned tamburens plikter — fordi den gamle, muntlige opplæringen ikke lenger strakk til. I denne siste delen tar han for seg selve trommen: dens seks deler, og hvordan tamburen selv skal vedlikeholde og reparere den «i paakommende Tilfælde».
Lincke går pedagogisk til verks: trommen består av seks deler — kjedel, skinn, reifer, line, seide og skrue med nytring. Et kalveskinn bløtlegges i 24 timer, garves over en bukk, spennes i ramme og pusses med pimpestein til det kan «oppbevares i Aar og Dag». Seidene lages av 50 lammetarmer, gnis inn med hvitløk og svovel så de rasler bedre mot underskinnet.
«Er regimentet på marsj, tærer vekslende regn og solskinn på skinnet. Hvor viktig er ikke tamburen da — og at han selv kan vedlikeholde sitt instrument?»
Skriftet gir et sjeldent innblikk: en «komplett» tambur måtte beherske det administrative, det pedagogiske og det praktiske. Bak alt lå en mentalitet — en tambur som kunne fungere både i leir og i felt.