Den eldste norske trommemusikken — forklart så du faktisk skjønner den
Du trenger ikke kunne noter, og du trenger ikke ha spilt før. Bli med kulturpedagog Lage Thune Myrberget inn i den norske trommeslåttradisjonen — med Åsmund Soldal som det levende eksempelet på hvordan arven blir ført videre.
«Jeg vil vise deg hvordan levende kulturarv faktisk skapes — ikke som noe fjernt bak glass, men som noe du kan gjøre selv. Åsmund er eksempelet mitt: se hva han gjorde, så prøver vi det sammen.»
Det begynte med en samtale
Lage Thune Myrberget møtte Åsmund Soldal til en prat om norsk trommeslåttradisjon — om tradisjon som noe levende, uten voktere. Ut av den samtalen vokste et felles ønske: å ta arven ned fra hylla og gjøre den tilgjengelig for alle som vil lære.
Denne siden — og kursene som kommer — er første skritt. Hør hele samtalen her:
Hva er egentlig en trommeslått?
Tenk deg en melodi — men spilt på én tromme, uten toner. Rytmen er melodien. Slåttene ble spilt i norske bryllup i flere hundre år: for å vekke gjestene, rope dem til bords, og følge brudefølget til og fra kirka.
Trommespill i europeiske hærer kan spores tilbake til 1300-tallets Sveits — signalene spredte seg nordover.
Da tamburene kom hjem fra tjeneste, spilte de videre i det sivile. Signalene ble «spunnet på» — og ble til slåtter.
Slåttene spilles fortsatt — og fikk i 2026 for første gang egen klasse på Landskappleiken.
Hør 88 år smelte sammen
Slik lærer man en slått: du lytter, og spiller etter. Her er samme slått — først slik Johannes Sundvor spilte den for NRK i 1937, så slik Åsmund spiller den i dag. Hør hvordan den lever videre.
Nøklene — slåttens minste deler
En slått er satt sammen av små, gjenkjennelige rytmemønstre. Åsmund kaller dem nøkler (andre kaller dem rudimenter). Lær nøklene, så kan du bygge — og etter hvert spinne videre selv. Trykk på en nøkkel:
Ett slag med høyre, ett med venstre — vekselvis. Grunnmuren i alt. Høyre-venstre-høyre-venstre.
Én familie holdt tradisjonen i live
Uten Sundvor-familien hadde vi trolig ikke hatt en bevart norsk trommeslåttradisjon i det hele tatt. Slåttene ble gitt videre fra far til sønn i tre generasjoner — det Åsmund kaller et traderingstre.
Tambur, politimann og folkemusikkinnsamler. Etterlot 32 lydopptak og ~400 notenedtegnelser.
Johannes' sønn. Bar tradisjonen videre til neste generasjon.
Barnebarnet. Skrev om buekorpsenes trommemarsjer og var en unik formidler.
Legg til · trekk fra · bytt om
Når du kan håndverket, åpner spillerommet seg. Åsmunds idé for å spinne videre på en slått — med respekt for tradisjonen — er å gjøre én av tre ting med et mønster. Prøv:
Utgangspunktet — mønsteret slik det står i noten. Lær dette først; det er «spillereglene».
Seks moduler, fra null til første slått
Slik er det tenkt bygget opp. Denne piloten viser strukturen og formidlingen — de tekniske videokursene spilles inn senere og publiseres på noeforalle.no.
Historien, bryllupsslåttene og hvorfor tromma teller. Lett fortalt, ingen forkunnskap.
Hvordan holde stikkene, og de aller første byggeklossene — med lyd.
Lær «Mehuskvervelen» etter gehør, steg for steg mot opptaket.
Broa til norsk folkemusikk — takt, dans og forskjellen på slått og marsj.
Legg til, trekk fra, bytt om. Lag din egen variant innafor tradisjonen.
Slik tar Åsmund slåttene over på trommesett — kunstnerisk utforsking.
- Hør hele slåtten to ganger. Ikke tenk — bare lytt.
- Klapp pulsen mens du hører den tredje gangen.
- Lær første nøkkel: kvervelen. Spill den sakte, om og om igjen.
- Legg til nøkkel to. Sett dem sammen.
- Spill mot opptaket til dere følges.
De tekniske videokursene kommer på noeforalle.no
Denne siden er en pilot — en presentasjon av arbeidet. De fulle kursene med egne filmer spilles inn og legges ut på Noe for alle.