Levende trommearv — til å lese, lytte og lære av

Fasnacht — festen som varer i 72 timer

Klokken 04:00 slukkes lyset i en av de bratte gatene på Spalenberg. Tusenvis av håndmalte lanterner er den eneste lyskilden. «Achtung. Morgenstreich. Vorwärts. Marsch», ropes det over byen, og marsjen spilles i hver gate. Jon Klavenæs går i fortroppen til Spale Clique med lanterne — han spiller ikke, han lytter, og kjenner pulsen stige.

«Det er samholdet og felleskapsfølelsen som ligger i ett års forberedelse. Barn og voksne ved siden av hverandre, fra et nabolag med ett felles mål.»

Fellesnevneren er tydelig: alle har maske, alle har kostyme. Ingen er seg selv, og nettopp derfor blir alle en del av noe større. Rundt hjørnet står kontrastene i kø — et 100 manns tamburkorps, et Guggenmusikk-brassband, traktorer med maskerte Waggis som kaster konfetti som snø.

Mange trommeslagere har bakgrunn fra det militære tambursystemet, men tradisjonen lever like mye videre i cliquene og i familiene. Representanter fra USA, Nederland, Frankrike og Østerrike kommer år etter år. En 500 år gammel kulturarv — ikke låst inn på et museum, men levende.

Foto fra Fasnacht i Basel, Tamburnytt nr. 1 2026.

Trommen, stykke for stykke: Linckes opptegnelser

Regimentstambur Johan Hendrich Lincke (1794–1843) skrev på 1820-tallet ned tamburens plikter — fordi den gamle, muntlige opplæringen ikke lenger strakk til. I denne siste delen tar han for seg selve trommen: dens seks deler, og hvordan tamburen selv skal vedlikeholde og reparere den «i paakommende Tilfælde».

Fra Linckes skrift, Forsvarsmuseet, Akershus Festning.

Lincke går pedagogisk til verks: trommen består av seks deler — kjedel, skinn, reifer, line, seide og skrue med nytring. Et kalveskinn bløtlegges i 24 timer, garves over en bukk, spennes i ramme og pusses med pimpestein til det kan «oppbevares i Aar og Dag». Seidene lages av 50 lammetarmer, gnis inn med hvitløk og svovel så de rasler bedre mot underskinnet.

«Er regimentet på marsj, tærer vekslende regn og solskinn på skinnet. Hvor viktig er ikke tamburen da — og at han selv kan vedlikeholde sitt instrument?»

Skriftet gir et sjeldent innblikk: en «komplett» tambur måtte beherske det administrative, det pedagogiske og det praktiske. Bak alt lå en mentalitet — en tambur som kunne fungere både i leir og i felt.

Tromme-Fredrik — bygdeoriginalen som bare ville tromme

Da komponisten Knut Vaage spurte Ingar Ben. Nordby om å spille tamburtromme i Tysnes Teaterlags forestilling om Anne Knutsdotter, dukket en gammel kjenning opp: bygdeoriginalen «Tromme-Fredrik» — Frederik Christian Ludvigsson Uggdal (1834–1923), tambur med Tysnes Kompani 1855–59, og etter Joh. Sundvor «temmeleg god tambur» med «god kvervel».

«Han var lite glad i arbeid, praktiske oppgaver og myndige koner — han ville bare tromme. Det var trommingen som var livet hans.»

Foto: Magnus Konrad Bruntveit.

Nordby bidro med tre trommeslåtter etter Uggdal, nedtegnet av Joh. Sundvor i 1917. Trommen hører fortsatt til slekten, og lyden er like god den dag i dag. I teaterforestillingen fikk slåttene nytt liv på scenen.

Fra Tysnes Teaterlags forestilling om Anne Knutsdotter.

Et år med Kong Frederik IV's Tambourafdeling af 1704

Fra torsdagsøvelser i Gamlebyen til tur til Bohus Festning, julegrantenning, Frederikprisen og det store «Kongen Kommer 1704!» — Tambouravdelingen i Fredrikstad har hatt et innholdsrikt år. Høydepunktet 17. mai starter kl. 06:15 med revelje, flaggheis og kanonsalutt, og siden 1997 går avdelingen først i barnetoget.

Foto: Tambourafdelingen.

Året rommet også julebord om bord i seilskipet Najaden, brudespilling i Gamlebyen for trommeslageren i Wig Wam, og deltakelse på Felles Nordisk Tambourweekend i Arendal. Spillegleden var, som Øistein skriver, på topp.

Kort fra tamburmiljøet

Inntrykk fra en historisk landskappleik

Landskappleiken ble i år for første gang arrangert i Setesdal, på Hovden 24.–28. juni, med nesten fem tusen tilhørere og deltakere. For slåttetromme var det virkelig historisk: «trommer og andre eldre slagverksinstrument» var for aller første gang en egen underkategori — med ni trommeslagere, to i junior- og sju i seniorklassen.

«For første gang stilte noen med tromme i juniorklassen — og førsteplassen ble delt mellom Kristoffer Maximus Åsgård og Elliot Drøbak Eldevik.»

Foto: Flora Wiederkehr / FolkOrg.

Birger Mistereggen vant seniorklassen og fikk høyest poengsum av samtlige i «eldre folkeinstrument». Fredag kveld holdt Åsmund Soldal «tamburtid» på hotellet — en mini-tamburkveld med slåtter og anekdoter — før han senere spilte slåttetromme til dans på hovedscenen, med basstrommer på føttene for å markere takten.

Fra slåttetralling til slåttetromme

Hvordan overføre en hallingspringar til slåttetromme? Elvin Ingeborgrud Berg deler tankeprosessen bak arbeidet med «Asle-Knut». Han begynner med venstre hånd — en tung ener med rotasjon og tommel — og lar høyre stå for detaljene. Lytting er essensielt for å få følelsen av rytmikken, der slag to tenderer mot å være litt lengre enn de andre.

Etter opptak av Margit Myhr.